Det finnes en type slitenhet som ikke forsvinner med søvn.

Den sitter dypere. I kroppen. I nervesystemet.

Ofte rammer den kvinner som er sterke, ansvarlige og vant til å holde ut.

Dette er ikke et tegn på svakhet.

Det er et signal om at du har vært i beredskap for lenge.

Hvorfor skjer dette?

Når du over tid tar ansvar for mye – jobb, mennesker, forventninger – går kroppen i konstant “på”-modus.

Selv når alt ser rolig ut på utsiden, er innsiden spent.

Mange prøver å løse dette med mer viljestyrke.

Mer motivasjon. Mer struktur.

Men kroppen roer seg ikke av press. Den roer seg av trygghet.

Kjennetegn på denne typen slitenhet

• Du fungerer – men føler deg tom
• Du hviler, men blir ikke uthvilt
• Kroppen er spent selv når du “slapper av”
• Du har vanskelig for å stoppe uten dårlig samvittighet

Hvis du kjenner deg igjen, er det ikke noe galt med deg.

Kroppen din forsøker å beskytte deg.

Hva hjelper egentlig?

Det første steget er ikke å gjøre mer – men å lytte.
Å begynne å møte kroppen med samme omsorg som du gir alle andre.

Små øyeblikk av ro.
Ærlige grenser.
Å tillate seg å stoppe før kroppen må rope.

3 refleksjonsspørsmål til deg

1. Når var sist du lyttet til kroppen din – uten å overstyre den?
2. Hva i livet ditt krever mer av deg enn du egentlig har å gi?
3. Hva ville skjedd hvis du var like raus mot deg selv som mot andre?

Avslutning

Å være sterk betyr ikke å tåle alt.
Ekte styrke er å ta seg selv på alvor.

Dette er begynnelsen på noe nytt.
For deg.

—TrineK—