Kjære deg,

Det er lett å lukke hjertet når du har blitt skuffet for mange ganger.

Når du har elsket ærlig, men blitt møtt med stillhet.

Når du har gitt hele deg, og likevel blitt stående alene.

Et sted på veien lærer du kroppen å beskytte seg.

Du smiler, men slipper ikke noen helt inn.

Du sier “det går bra”, selv når det ikke gjør det.

Du blir trygg i det lukkede – fordi det åpne har kostet for mye.

Men det er et paradoks i dette:

Når du lukker hjertet for å unngå smerte, lukker du det også for alt som kunne helbredet deg.

For varmen.

For kjærligheten.

For lyset.

Frykten beskytter – men den stenger også

Frykten for å bli såret er egentlig et rop etter trygghet.

Et ønske om å ikke måtte bære mer smerte.

Men hjertet ditt er ikke laget for å være stengt.

Det er laget for å føle.

For å elske.

For å leve.

Når du holder alt på avstand, mister du ikke bare andre – du mister deg selv.

Det lille barnet inni deg som fortsatt tror på godhet.

Den delen av deg som vil le, danse, elske, våge.

Hvordan åpne hjertet – litt etter litt

Du trenger ikke rive ned muren på én dag.

Begynn forsiktig.

Tillat deg å føle igjen.

Når tårene kommer, ikke skyv dem bort. De er bevis på at du fortsatt lever.

Se etter små lysglimt.

Kjærlighet finnes overalt – i vennskap, i naturen, i et smil du får på gata.

Si ja til trygghet.

Ikke alle vil såre deg. Noen vil faktisk forstå deg – hvis du lar dem komme nær nok.

Velg deg selv først.

Når du står trygt i deg, blir det tryggere å åpne hjertet for andre.

Sett deg i stillhet i kveld.

Pust dypt.

Legg en hånd på hjertet og si:

Jeg tør å kjenne igjen.

Jeg tør å slippe inn lyset.

Jeg er trygg nok til å elske – på mine egne premisser.

⸻

Kjære deg –

Du er ikke kald. Du er ikke ødelagt.

Du er bare menneskelig.

Og hjertet ditt er ikke ødelagt – det venter bare på å få puste igjen.

For når du lukker hjertet av frykt, mister du også lyset som lengter etter å slippe inn.

—-TrineK—-