Når vi setter oss selv først, elsker oss selv for mye, hvordan kan vi finne måter å elske andre mer oppriktig? Selv når vi bestemmer oss for å elske noen, er det ofte bare for å tilfredsstille personlige behov og ønsker. Ekte kjærlighet har mistet det viktigste – offer og villighet til å dele byrden av kjærlighet. En morsom, men meningsfull uttalelse er: Å elske er å lide; å ikke elske er å tape.” Å akseptere vanskeligheter og smerte i kjærlighet er ofte bedre enn å ikke tørre å elske og leve i ensomhet. Selv om kjærlighet kan føre til smerte, gir den også verdifulle opplevelser og følelser.
Jeg har en dyp spørsmål en gang: ‘Hvordan kan man leve uten å elske, uten å huske, uten å savne noen?’ Å leve uten kjærlighet gjør ofte livet meningsløst. Så la oss elske. Kjærlighet gjør livet rikere og mer mangfoldig. Hvis vi er redd for utfordringer og ikke tør å elske, lever vi virkelig lykkelig? Livet har mange andre smertefulle aspekter enn kjærlighet. Mange rundt oss er villige til å tåle vanskeligheter for kjærlighet, så hvorfor skulle vi være redde?
Er kjærlighet virkelig så skremmende som vi tror? Kjærlighet er en naturlig menneskelig instinkt. Imidlertid, hvis vi lærer å elske livet, hjemlandet vårt og de rundt oss oppriktig, vil kjærlighet ikke lenger være en kilde til smerte. I dette tilfellet blir de vi elsker ofte mer tiltrekkende og uimotståelige, og vi føler oss ufullstendige uten dem, som om vi er tørste etter hver dråpe av kjærlighet. Dette følelsesmessige fenomenet er beskrevet på en subtil måte: ‘Å ta kjærlighet – å binde seg selv til seg selv.’ I steder der kjærligheten er sterk, kan vi ikke kontrollere oss selv, i stedet går vi fremover som drømmere, uten å vite målet, selv når vi er villige til å møte utfordringene som kjærligheten bringer.
I vestlig kultur kaller de det ‘ forelsker ‘, som betyr å bli trukket inn i kjærlighet, og det kan også forstås som en enhet av måling i kjærlighet. Sterke følelser i kjærlighet kan overvelde fornuften og dominere alle følelsesmessige aspekter. Det er ikke overraskende at de som er forelsket føler seg blinde. Vi ser ofte den vi elsker gjennom rosa briller, annerledes enn hvordan andre ser dem. Så vi vil bryte ned våre egne barrierer for å invitere dem inn. Selvfølgelig vil vi også at de skal gi oss en plass i hjertet deres. Imidlertid gir få fra seg hele seg selv for å elske noen uten å ønske å få noe tilbake. Slike kjærlighetserklæringer gjenspeiler ofte et ukontrollerbart ønske
om tilfredsstillelse eller ønsket om å bekrefte sin egen verdi gjennom beundring fra andre. Når rosa briller blir blekere, blir hjertene våre mindre begeistret. Kjærlighet er til syvende og sist bare en utveksling av følelser. Ekte kjærlighet skal inneholde omsorg, preget av en holdning til å bidra og berike hverandres liv.
Jeg har imidlertid lagt merke til at kjærlighet noen ganger mislykkes fordi vi ikke elsker riktig. Det er mange grunner til at kjærlighet kan falle fra hverandre. En av de vanlige årsakene er at vi elsker på feil måte, velger feil skjebne eller elsker feil person. Ikke glem at kjærlighet alltid eksisterer i sammenheng med andre faktorer som fred, forsoning, åpenhet og empati. Selv når vi fjerner alle andre faktorer som familie, venner, samfunn, økonomi, politikk, moral og natur, kan kjærligheten fortsatt ikke eksistere. Derfor er det å fokusere på omsorg for de urealistiske aspektene bare en måte å ta vare på kjærligheten. Når vi elsker, fokuserer vi vanligvis bare på fysisk og følelsesmessig tiltrekning, og klamrer oss til den andre personen uten å stoppe. Når den ene siden ikke kan møte den andre sitt behov, oppstår skuffelse og svik. I slike tilfeller kan den som blir forlatt, lide fordi de føler at de har mistet en del av seg selv. Som en vifte som gir oss kjøling, når den slås av, føler vi oss desorienterte.
Jeg sammenligner ofte kjærlighet med en konkurranse på økonomiske slagmarker. Når begge sider oppfyller hverandres behov, blir alt stabilt og harmonisk. Jeg gir full støtte til den jeg elsker som en solid forsikring for mitt liv. En annen side av dette er å søke stabilitet i livet som å finne et sted der du kan sikre deg en behagelig tilværelse uten å bli liggende etter vennene dine. Dette synspunktet er dypt påvirket av samfunnsmessig tankegang. Imidlertid, ved nærmere undersøkelse, ser vi at disse kravene bare gir midlertidig tilfredshet i følelser og blir beundret av de som lever med prestasjoner. Imidlertid er det bare en illusjon som kan være skadelig for kjærligheten. Jeg tror fortsatt sterkt at hvis vi har alt dette, vil et par liv være lykkeligere.
Så min lidenskap er urimelig, og mulighetene deres er ikke overveldet av meg, så vi kan lede den andre på veien vi har valgt uten å frykte at kjærligheten vil forsvinne. Er kjærlighet virkelig så skremmende som vi tror? Hemmeligheten er å være oppmerksom på å forstå oss selv og den vi elsker.
La oss elske som om det var første gang, alltid støtte hverandres liv med en visdoms hjerte og ikke frykte smerten av kjærlighet. Kjærlighet og det store mysteriet gir både glede og smerte. Sammen kan vi trøste og veilede hverandre i den korte tiden vi har på denne reisen.
