I livet møter vi ofte på vanskeligheter og smerte. Imidlertid behøver ikke vanskeligheter nødvendigvis være en kilde til smerte. Det kan bli forstått og møtt på en positiv måte.
Mennesker sier ofte at de fattige lider fordi de må møte fattigdom og blir misforstått og urettferdig behandlet. Likevel har også de rike sine egne utfordringer. De frykter tap av eiendom, konkurs eller å bli utnyttet og skadet. Livets kompleksitet gjør at både de fattige og de rike opplever sin egen form for smerte og vanskeligheter.
De rike kan oppleve presset med å opprettholde sin formue og frykter tap, mens de fattige står overfor økonomiske og sosiale vanskeligheter. Hvor vanskelig livet oppleves avhenger av ens egen oppfatning og hvordan man takler det.
Vi klager ofte over smerte, men smerte betyr ikke nødvendigvis vanskeligheter. Vanskeligheter kan bli mer akseptable hvis vi møter dem på en positiv måte. Vi kan lære av feil og fiasko, akseptere skjebnen og til og med gjøre dem om til muligheter.
Livet er alltid uforutsigbart og kolliderer ofte med våre ønsker eller andres forventninger. Vi endres, vi utvikler oss, og dette fører ofte til endringer i våre syn på lykke og vanskeligheter.
I stedet for å klage over vanskeligheter, bør vi vurdere situasjoner som ikke går som ønsket, og hvordan vi reagerer på dem. Dette kan hjelpe oss med å revurdere våre perspektiver og vår tilnærming til livet. Til slutt er livet ikke alltid som vi vil ha det, men hvordan vi håndterer det er det viktigste.
Vi må aldri glemme at vi ikke er isolerte individer. Vi må alltid bære på påvirkningen fra mange ressurser rundt oss, fra venner, familie, samfunn og den store verden. Uansett hvor talentfulle vi måtte være, uansett hvor godt forberedt vi måtte være, skjer uforutsette ting fortsatt naturligvis. Suksess og nederlag går hånd i hånd, det som kommer sammen kan også skille seg. Hvorfor vil vi bare ha suksess og sammenheng, og ikke akseptere nederlag og separasjon? I de heldige øyeblikkene spør vi oss sjelden om vi virkelig fortjener gavene vi mottar, og om vi bør akseptere dem eller ikke. Likevel, når vi møter uflaks, klager vi høylytt og krever rettferdighet. Vi har allerede nytt så mye av universets gaver, så det er bare rimelig at universet noen ganger tar noe tilbake for å dele med andre. Det er en naturlig balanse, ikke en urettferdighet.
Når det gjelder store tap, er det selvfølgelig nødvendig med tid før vi kan akseptere det helt. Vår reaksjon på slike hendelser er forståelig. Men det er også mange normale ting i livet som vi kanskje overreagerer på, og det er vår egen feil. Å klage over regn, trafikkork, forsinkelser eller usmakelig mat, høyde som ikke passer, å eldes for raskt, mangel på oppmerksomhet, å bli elsket av mange, å bli gammel for tidlig, å ikke bli spurt om vårt velbefinnende – disse klagerne skyldes enten omstendighetene eller vår egen grådighet. Vi bør se etter og evaluere oss selv. Ingen kan gjøre oss elendige hvis vår forståelse er riktig og vår evne til å akseptere er tilstrekkelig stor. For å oppnå denne store akseptsevnen, må vi redusere våre unødvendige ønsker. Selv for ting som er rimelige, bør vi prøve å frigjøre oss fra avhengighet av dem. Derfor, når situasjonen endres, kan vi fortsatt være rolige.
I tillegg bør vi trene oss selv til å møte utfordringer eller til og med skape en livsfilosofi som ikke er altfor opptatt av sikkerhet, slik at vår evne til å tåle blir sterkere. Vi ser ofte at barn som blir overbeskyttet og oppvokst i et altfor skjermet miljø, mangler livserfaring når de står overfor verdens vanskeligheter, og de kan bli rystet og ønske å gi opp med den minste påkjenningen. Som planter som vokser i rik jord, ser de sunne ut, men de kan lett bli revet ned av en sterk vind. Mens planter som vokser på fjell er tynne, men de har sterk motstandskraft. Derfor kan vi ikke be om at livet ikke vil kaste oss inn i vanskelige situasjoner, men vi kan sørge for at vi ikke vil bryte sammen foran livets utfordringer ved å utvikle en sterk hjerte.
Hvis smerte aldri eksisterte,
Hvordan ville vi kjenne glede?
Takket være drømmer en natt,
Finner vi våkenhet i tide.
