Mange kvinner vet hva de trenger. Likevel er det vanskelig å sette grenser.

Ikke fordi grensene er uklare, men fordi de ofte kommer med dårlig samvittighet. Følelsen av å være egoistisk. Vanskelig. Utilstrekkelig.

Grenser er ikke egoisme.

De er kroppens måte å overleve på.

Mange kvinner sier ja lenge etter at kroppen har sagt nei. Ikke av egoisme, men av lojalitet.

Til jobb, familie, relasjoner og forventninger.

Dårlig samvittighet er ikke et kompass. Det betyr ikke at du gjør noe galt.

Det betyr ofte bare at du gjør noe nytt.

Grenser trenger ikke være harde.

De kan være stille, vennlige og tydelige.

Mindre forklaring. Litt mer pause. Litt tydeligere prioritering.

Hver gang du respekterer en grense, lærer kroppen at den kan stole på deg. Og det er der roen begynner.