Du gir mye.

Du stiller opp.
Du lytter.
Du prøver å forstå.

Du er ikke vanskelig.

Du ber ikke om mye.

Likevel…

føles det som du aldri helt blir valgt.

Ikke tydelig.
Ikke helhjertet.

Bare… litt.

Og det er det som gjør det vanskelig.

For det er ikke dårlig nok
til at du går.

Men heller ikke bra nok
til at du føler deg trygg.

Så du blir.

Og du gir litt mer.

Du tenker:

Kanskje hvis jeg bare er litt mer tålmodig…
Kanskje hvis jeg bare forklarer litt bedre…

Men det endrer ingenting.

Fordi problemet ikke er
hva du gir.

Problemet er
hva du aksepterer.

Du har blitt vant til
å være et valg.

Ikke prioritet.

Og det føles nesten som kjærlighet.

Men det er ikke det.

Kjærlighet føles trygt.

Ikke usikkert.

Så spørsmålet er ikke:

Hva mer kan jeg gjøre?

Men:

Hvorfor blir jeg der jeg ikke blir valgt?

Og det er et vanskelig spørsmål.

Men det er der alt begynner.

– TrineK